Wikipedia:Sitering

Dette er et essay. Essay på Wikipedia kan inneholde tips, kommentarer eller synspunkter fra en eller flere forfattere, noen ganger med en humoristisk vri. Vær klar over at et essay ikke er en retningslinje, ei heller en leksikalsk artikkel.

Sitering av et kort utdrag fra en kilde kan noen ganger forklare ting bedre og være mindre kontroversielt enn å prøve å forklare dem med egne ord. Men dersom kilden er opphavsrettslig beskyttet, er det noen rettsregler du må kjenne til. Dette essayet har som formål å gi veiledning ved bruk av sitater i Wikipedia-artikler.

Nedenfor skal det først gjennomgås hva et sitat er. Deretter blir sitatet behandlet i et opphavsrettslig perspektiv. I et tredje kapittel gis noen generelle anbefalinger om sitatbruk, for endelig å behandle sitatet i et stilformateringsperspektiv.

Retten til å sitere fra et opphavsrettsbeskyttet verk, er likeverdig med opphavsretten. Men sitatet må være i samsvar med god skikk og i det omfang og i den skikkelse formålet krever. Siteringen må være lojal overfor opphaveren og ikke være snylting på opphaverens arbeid. Wikipedianeren må gjøre sitatet til del av sin egen tekst. Sitering kan bare skje fra offentliggjorte kilder.

Plagiat er noe annet enn brudd på opphavsretten. Det er ikke brukt i åndsverkloven, og er i det hele tatt ikke et juridisk uttrykk.^[1] Begrepet plagiat brukes mest som uttrykk for juks i forskningen. Dersom man holder seg innenfor grensene for lovlig sitatbruk, vil man ikke kunne bli rammet av anklager om plagiat.

I tabellen nedenfor gjengis noen kjennetegn på henholdsvis sitering og parafrasering, som viser forskjellen på disse to måtene å gjengi en kilde på.

Både sitat og parafrase må støttes med referanse til en pålitelig kilde. Dersom du finner flere kilder og leser dem, vil det ofte bli lettere å løsrive seg fra språket i kildeteksten og deretter lage din egen.

1. Siv Jensen ga uttrykk for at politkerne skulle være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på var å snakke med dem. «Til syvende og sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem», uttalte Jensen.^[2]
2. Som svar på konkurrentens anklager, uttalte lederen av selskapet Innvik Møbeleksport AS at «Vårt juridiske avdeling gikk igjennom planen før lanseringen. De er fremdeles sikre på at det ikke foreligger noen form for rettighetsbrudd».^[3]
3. Et forskningsteam ved McMaster University publiserte en artikkel i Natur i 2015. Artikkelen inneholdt blant annet opplysningen om at: «Det genet vi har isolert er nesten sikkert årsaken til utløsing av embryonisk differensiering av cellene som til slutt blir pattedyrets sneglehus».^[4]

1. Siv Jensen ga uttrykk for at man måtte gå i dialog med folk, og ikke nøye seg med å snakke til dem.^[2]
2. Direktør Peder Ås uttalte som svar på konkurrentens anklager at Innvik Møbeleksport AS hadde kontaktet advokat Marte Kirkerud for å undersøke om åndsverkloven var brutt, men hun hadde funnet at alt var i orden.^[5]
3. Et kanadisk forskerlag skrev i et Natur-artikkel i 2015 at de sannsynligvis har isolert det genet som utløser embryonisk celledifferensiering til sneglehus i placental pattedyr og sannsynligvis i hele denne zoologiske klassen.^[6]

1. Siv Jensen mente at politikerne måtte huske på at de skal tjene folket og ikke opptre som herskere. Skal man løse folks problemer i hverdagen, må man snakke med dem. Politikeren må ikke holde monologer, men innlede samtaler med velgerne.
2. Som svar på politiets anklager ga Innvik Møbeleksport AS uttrykk for^[7] at deres juridiske avdeling hadde godkjent planen.
3. En artikkel i Nature^[8] informerte i 2015 om funnet av et gen som antas å utvikle sneglehuset.

Plasseringen av referansene i de mindre nøyaktige parafrasene, indikerer at kilden er sikker. Samtidig forteller den at ordlyden er Wikipedias oppsummering av og/eller sammenheng med annet kildemateriale. Leserne får et signal om at de kanskje må gå til den opprinnelige kilden for nærmere detaljer. Denne kan gi bedre mening i sin opprinnelige sammenheng. Det kan også hjelpe andre bidragsytere til å vurdere om de trenger å undersøke kilden, for å se om den er riktig gjengitt og ikke innebærer originial forskning.

I norsk rett er sitatretten likestilt med opphavsretten. Det betyr at dersom vilkårene er til stede, kan siteringen skje uten at rettighetshaveren får krav på betaling. Ved sitering av tekster vil det være aktuelt å vurdere om siteringen overskrider grensen til opphavsretten. Dette kapitlet handler om denne grenseoppgangen. Anbefalingene som er gitt nedenfor er ikke uttømmende.

Sitatrettens formål er i utgangspunktet å ivareta den alminnelige ytrings- og diskusjonsfriheten. For å kunne ta til motmæle eller redegjøre for andres syn på viktige spørsmål, må man kunne sitere hva de har sagt. Ellers kan diskusjonen og demokratiet ikke fungere som det skal. Men formålet med sitatretten er ikke å gi hver og en av oss en betalingsfri kvote av andres opphavsrettslige verker. Jo mer du fjerner deg fra formålet om å kunne ivareta ytrings- og diskusjonsfriheten, desto snevrere blir retten til å sitere.^[9]

Det kan være hensiktsmessig å begynne slik:

1. Er verket det siteres fra et vernet åndsverk?
2. Er åndsverket (fremdeles) beskyttet av opphavsretten?

Dersom svaret er nei på noen av disse to spørsmålene gjelder ikke loven og du står fritt. Men dersom svaret på spørsmålene blir ja, gjelder åndsverksloven, og du må gå videre for å se om vilkårene for sitering er oppfylt. Det skal gjennomgås i det følgende.

Lovens § 29 lyder slik:

«Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med § 25 andre ledd som lyder slik:

«Når et verk gjengis offentlig etter reglene i dette kapitlet, kan det skje i det omfang og i den skikkelse formålet krever. Verkets karakter må ikke forandres eller forringes. Kilden skal alltid angis slik som god skikk tilsier.»

Det er viktig å se at begrepene god skikk og regelen om at sitatets utstrekning styres av formålet, henger sammen. Vi kan si at disse reglene møtes i en ny regel om at den som siterer må vise lojalitet til opphaveren og dennes rett.

I norsk juridisk litteratur kalles sitatretten en lånerett. Et slikt begrep kan virke fremmed å bruke, for vi skal jo ikke levere noe tilbake! Men det minner oss kanskje om at det siterte ikke er vårt, og at vi skal behandle det pent.

Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et verk som opphaveren fremdeles har beholdt privat kan derfor ikke siteres.^[10]

Dersom verket bare er publisert i en mindre krets av familie, venner eller i en omgangskrets, vil det ikke kunne regnes som offentliggjort. Dersom kretsen er stor, vil man likevel kunne anse at grensen til offentliggjøring er overskredet.^[11][10]

Det kan tenkes at et verk som åpenbart en gang har vært offentliggjort, siden forsvinner fra offentliggheten. Et kontroversielt utsagn fra en artikkelforfatter blir for eksempel strøket fra avisens hjemmeside av avisens redaktør. For Wikipedia vil det da i første omgang reise seg et spørsmål om verket fortsatt kan anses verifisert. For verifikasjon kreves normalt at opplysningene kan gjenfinnes i offentliggjorte skriftlige og pålitelige kilder. Dersom hjemmesiden er lagret hos for eksempel Wayback Machine, vil vilkåret normalt måtte anses oppfylt.

Det faste uttrykk «for mye og for lite skjemmer alt»^[12] gjelder også i sitatretten.

Det finnes i norsk rett ingen eksakt definisjon av hvor mange linjer av en artikkel eller hvor stor andel av en artikkel som det er tillatt å sitere. Dette gjelder i motsetning til for eksempel engelske regler.^[13]

Men du må ikke sitere mer enn det som er nødvendig for det du ønsker å formidle. Satt på spissen kan et for langt sitat ødelegge for opphaverens mulighet for å få solgt den boka du siterer fra.

Den som siterer må sette sitatet i en sammenheng. Vi kan si at bidragsyteren på Wikipedia må gjøre sitatet til del av sitt eget verk.^[9] Dersom du av makelighetshensyn siterer et helt kapittel av boka «De Olympiske leker» for å fortelle om historien bak fakkelbæreren, kan du regne med at du har gått for langt. La oss si at kapitlet er som følger, og der det interessante for oss er i fet skrift:

«De olympiske lekene Amsterdam i 1928 vivamus magna justo, lacinia eget consectetur sed, convallis at tellus. Quisque velit nisi, pretium ut lacinia in, elementum id enim. Vestibulum ac diam sit amet quam vehicula baron de Coubertin elementum sed sit amet dui.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Cras ultricies ligula sed magna dictum porta. Donec sollicitudin molestie malesuada.

Vivamus magna justo, lacinia eget consectetur sed, convallis at tellus. Quisque velit nisi, pretium ut lacinia in, elementum id enim. Vestibulum ac diam sit amet quam vehicula elementum sed sit amet dui holde liv i flammen til de gjenfødte olympiske lekenes ånd.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Cras ultricies ligula sed magna dictum porta. Donec sollicitudin molestie malesuada.»

Det kan siteres slik:

Da lekene skulle arrangeres i Amsterdam i 1928, var baron de Coubertin var for syk til å møte. Han kunngjorde i stedet en oppfordring til deltakerne om å «holde liv i flammen til de gjenfødte olympiske lekenes ånd».^[14]

Men sitatrettens formål er heller ikke å gi andre rett til å håndplukke små godbiter av andres åndsverk, og offentliggjøre dem uten å spørre om lov eller uten å betale. Sitatet blir ikke lov bare fordi det er kort.

Enkelte biografier på Wikipedia inneholder et eget avsnitt med sitater av den biografertes fyndige utsagn. Det må anses lovlig, selv om det mest leservennlige ofte vil være å sette sitatet i en sammenheng i brødteksten.

Kravet om at sitatet skal være i samsvar med god skikk innebærer også at sitatet ikke må gi et forvrengt bilde av det verket man siterer fra. Torvund nevner som et eksempel at Jens Stoltenberg en gang ga uttrykk for at «Det blir ikke aktuelt å gi skattelette før det skinner av eldreomsorgen».^[9] Det må da anses som en forvrengning av utsagnet dersom Stoltenberg siteres slik at han har gitt løfte om at «eldreomsorgen skal skinne».

Kravet om at siteringen skal være i samsvar god skikk vil om oftest innebære at det i artikkelen både oppgis navnet på den forfatteren som siteres, og den boken eller tidsskriftet som det siteres fra, altså selve kilden. Ved sitering er det i Visual Editor enkelt å legge inn navnet på forfatteren eller forfatterne.

Kravet til god skikk vil som hovedregel også innebære at man må avgrense sitatet med sitattegn også kalt anførselstegn, slik som her: « ... ».

Wikipedia kan i noen grad sies å konkurrere med andre kunnskapsformidlere, for eksempel andre leksika. En slik situasjon skjerper lojalitetskravet.

Ved å bruke sitater vil man unngå anklager om originalforskning. Ved å sitere viser du at du ikke har funnet på dette selv. Samtidig må sitater alltid verifiseres med henvisning til en pålitelig kilde.

Når du siterer bør du gi henvisning til kilden i selve artikkelteksten, ikke utelukkende i en fotnote eller en referanse. Leserne skal ikke måtte lete i en fotnote for å finne kilden til sitatet. Dersom sitatet er oversatt i teksten, kan det med fordel gjengis på originalspråket i fotnoten.

Sitater uten referanser til kilder kan når som helst fjernes fra artikkelen. Men det er både hensynsfullt og hensiktsmessig først å lete etter en kilde. Dersom sitatet ikke er kontroversielt eller en overtredelse av WP:BLP, kan du bruke malen "Trenger referanse" ({{tr}}) i noen dager. Hvis ingen setter inn en referanse, og du ikke kan finne en selv, kan du slette teksten.

De kildene du viser til, vil noen ganger være partiske og inneholde argumentasjon og målrettede synspunkter. Dette er såkalt point-of-view (POV). Dette er en annen type kilder enn rent vitenskapelige fremstillinger. Det kan for eksempel være aktuelt å referere et politisk presseorgan for å vise et politisk synspunkt. Da er det viktig at du ikke fremstiller dette med Wikipedias nøytrale stemme. Det kan unngås ved at synspunktet settes i sitattegn og samtidig knyttes til kilden med en referanse.

Den opprinnelige teksten:

Et integrert Europa ble en løsning på alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i århundrer, og mer spesielt som en måte å oppnå forsoning mellom Tyskland og Frankrike på etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene.

Deretter ble to maler påført:

Et integrert Europa ble ansett ^[hvem?] som en løsning på alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i århundrer,^{[trenger referanse]} og mer spesielt som en måte å oppnå forsoning mellom Tyskland og Frankrike på etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene.

Redigeringsforklaringen som begrunnet malene ^[hvem?] og ^{[trenger referanse]}var denne: - dette er et synspunkt og ikke et faktum, vi må vise hvem det var som mente dette.

Deretter ble teksten endret slik:

Politikerne Alcide De Gasperi, Jean Monnet, Robert Schuman og Paul-Henri Spaak^[15] anså et integrert Europa som en løsning på alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i århundrer. Det gjaldt særlig som en måte å oppnå forsoning mellom Tyskland og Frankrike på. Etter Napoleonskrigene hadde det vært flere kriger mellom disse landene.

Vårt policy for nøytral synspunkt (NPOV) krever at bidragsytere ikke vrir innholdet av en artikkel i en retning som er forskjellig fra den opprinnelige kilden. Du må unngå å sensurere kildene eller gjøre usaklige utdrag. Du må heller ikke nøytralisere artiklenes meningsinnhold eller overdrive betydningen av dem.

Sitater bør være representative for hele kildedokumentet. Du bør også unngå misvisende beskrivelse og gjengivelse av intensjonene i kilden.

For materiale som er blitt offentlig eiendom er bruk av sitattegn ikke nødvendig av hensyn til opphavsretten. Sitattegn bør imidlertid brukes for å unngå å bli beskyldt for plagiat. I det minste skal teksten gis en referanse med henvisning eller en lenke til den opprinnelige teksten og de opprinnelige forfatterne.

Dersom du har å gjøre med opphavsrettsbeskyttet materiale, og gjengir dette ordrett, må du bruke dobbelte anførselstegn («sitert tekst»). Visual Editor har foreløpig ikke de sitattegnene som stilmanualen krever.

Du bør ikke omskrive sitater i kursiv, med mindre det siterte materialet inneholdt kursiv. Men det kan være hensiktsmessig når det er noe du vil vektlegge særskilt, eller når sitatet inneholder ikke-norske ord. Du bør angi om kursiveringen ble lagt til senere. For eksempel:

Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet. [kursivering tilføyd]

Martin Luther King jr.

Sitater må alltid være klart identifisert ved hjelp av dobbelte anførselstegn («sitert tekst»). Visual Editor har foreløpig ikke de sitattegnene som stilmanualene krever at vi skal bruke.

Du kan også markere sitatet ved å bruke malen {{Sitat}} Denne malen har valgfrie parametre for å inkludere sitater. Du trenger ikke å legge til sitattegn når du bruker denne malen.

Wikipedia er et leksikon og skal skrives fra et nøytralt ståsted. Bruk av ellers tillatte grafiske virkemidler som {{Sitat}}, kan under gitte omstendigheter fremstå som en unødig dramatisering av teksten. Denne dramatiseringen kan fjerne oss fra det nøytrale ståstedet. Du bør også vurdere om bruken av slike virkemidler vil være lojalt overfor til det verket du har lånt sitatet fra.

Hvis du siterer materiale som inneholder et sitat av seg selv, bruk enkelt-sitatmerker (' ') for å identifisere det interne sitatet.

Eventuelle endringer i det anførte materialet må være klart merket. Bruk hakeparentes [som dette] for skjult tekst eller for å legge ekstra vekt. Eksempler:

• Politibetjent Dave Generic sa, «Aldri i mitt liv har jeg sett en så skummel gruppe av kjeltringer»

kan også skrives slik:

• Politibetjent Dave Generic sa: «[Jeg har aldri] sett en så skummel gruppe av kjeltringer».