Hopp til innhold

Vodka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Absolut Vodka fra Sverige

Vodka (fra polsk wódka og russisk водка, diminutiv av вода, vann), slik man kjenner den i dag, er et brennevin som er helt klar på farge og har ofte lite smak. Brennevinet har ofte en høy alkoholprosent, vanligvis på mellom 37 og 60 %.

Ingen vet akkurat når man begynte å produsere vodka, men det russiske ordet vodka, som betyr «lille vann»,[1] dukket for første gang opp i skrifter på 1300-tallet. Vi vet også at vodka har vært destillert over hele Øst-Europa i over 800 år.

Vodkaen man drikker i dag, ble først laget i St. Petersburg tidlig på 1800-tallet. Den opprinnelige polske Peter Smirnoff grunnla sitt destilleri i Moskva i 1818, hvor han begynte å filtrere kornsprit gjennom et kullfilter og fikk et nesten helt rent brennevin.

Smirnoff-familien ble en av verdens rikeste familier som hoffleverandører av vodka til tsarfamilien og kongehusene i Sverige-Norge og Spania. I 1917 under den russiske revolusjon ble mange i Smirnoff-familien drept av Lenins bolsjeviker. Vladimir Smirnoff stod med oppskriften på familiens vodka i lommen da det var hans tur å henrettes, men ble satt fri av den hvite hær som stormet fengselet der han satt i Moskva. Smirnoff rømte til Polen og forsøkte å etablere en vodkafabrikk der. Han tok seg videre til Paris, men mislyktes også der. Han var for bortskjemt av livet i Moskvas høyere sirkler til å egne seg som forretningsmann, og måtte etter hvert livnære seg som drosjesjåfør. I 1933 solgte han oppskriften og familienavnet til sin gamle venn Rudolph Kunett. Seks år senere døde Vladimir Smirnoff. Kunett tok rettighetene med seg til USA og etablerte Societé Pierre Smirnoff Fils i New York. Slik ble Smirnoff-vodka et amerikansk produkt. Senere er navnet endret til The Pierre Smirnoff Company.[2]

Russisk vodka i ulike flasker.

I 1948 fikk en restauratør i Los Angeles - ved å blande ingefærøl med vodka og limejuice til drinken Moscow Mule, helst servert i kobberkrus[3] - introdusert både vodka og ingefærøl til det amerikanske markedet.

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Vodka har blitt laget av de råstoffene som har vært enklest og billigst å få tak i; hvete, bygg, rug, poteter, mais og til og med melasse. Potetvarianten dukket opp etter at polakkene fikk poteter i gave fra Østerrike1500-tallet. 99 % av all vodka i dag er laget av korn, ettersom dette er billigst. I Norge produseres vodka med en basis i poteter. Potetene blir most, og stivelsen i potetene blir omgjort til sukker. Dette blir så tilsatt gjær, og blandingen blir lagt på fermenteringstanker. Når fermenteringsprosessen (gjæringsprosessen) er ferdig, har de det som kalles for sats. Satsen blir så destillert i apparater som kalles Coffey Stills, og brennevinet som tappes fra apparatet, som har en alkoholstyrke på 96%, blir filtrert og tilsatt rent vann for å redusere alkoholstyrken til ca. 40-60 %. Deretter blir den tappet rett på flasker.

I 1780 hyret tsarina Katarina den store av Russland en kjemiker for å gjøre drikken mer hygienisk. Russerne fant opp metoden med filtrering gjennom kull, en metode som brukes av de fleste vodkaprodusenter den dag i dag. Svenske Absolut Vodka gjør ikke dette siden vodkaen lages av så rent vann at filtreringen er unødvendig. Foruten Russland og Polen, er USA, Sverige, Finland, Nederland, Frankrike og New Zealand kjent som de beste vodkaprodusentene.

Kjente vodkamerker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://snl.no/vodka
  2. ^ «Peter Smirnoff - vodkaens far», Dagbladet 30. juli 1995
  3. ^ https://oppskrift.klikk.no/moscow-mule/5443/