Hopp til innhold

Eugene Fama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugene Fama
Født14. feb. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Boston
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, pedagog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[5]
Utdannet vedBooth School of Business
Tufts University
University of Chicago
Malden Catholic High School
Doktorgrads-
veileder
Benoît Mandelbrot
Merton Miller[6]
Harry V. Roberts[6]
BarnElizabeth Fama
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Académie des sciences morales et politiques
Econometric Society (1973–) (Fellow of the Econometric Society)[7]
Utmerkelser
8 oppføringer
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2013) (sammen med: Lars Peter Hansen, Robert Shiller)[8]
Deutsche Bank Prize in Financial Economics (2005)[9]
Amundi Smith Breeden Prize (1992)
Fellow of the Econometric Society (1973)[7]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Morgan Stanley-American Finance Association Award for Excellence in Finance (2008)[10]
Clarivate Citation Laureates (2002) (arbeidsområde: samfunnsøkonomi)[11]
Irving Kristol Award (2014)[12]

Eugene Francis «Gene» Fama (født 14. februar 1939) er professor i økonomi ved universitetet i Chicago. Fama er særlig kjent for sine arbeider innen finans, ikke minst porteføljeteori og prising av verdipapirer. Fama er anerkjent som en av de fremste økonomer innen sitt fag[13] og mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2013.

Utdannelse og karriere

[rediger | rediger kilde]

Eugene Fama avla en bachelorgrad ved Tufts University i 1960, deretter en master of business administration og en doktorgrad ved University of Chicago Booth School of Business i 1964. Doktoravhandlingens tema var «The Behavior of Stock Market Prices».

Han har vært ansatt ved University of Chicago siden 1963, fra 1968 som professor i finans.

Han har skrevet to bøker og publisert over 100 artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Økonomiske teorier

[rediger | rediger kilde]

Den kjente hypotesen om effisiente markeder blir ofte knyttet til Fama. Denne hypotesen sier at det ikke er mulig å forutse hvordan prisen på et verdipapir vil utvikle seg i fremtiden, fordi all relevant informasjon er reflektert i markedskursene på ethvert tidspunkt. Man skiller i blant mellom sterk, halv-sterk og myk markedseffisiens. En sentral konsekvens dersom hypotesen stemmer er at prisutviklingen fremover ikke kan "spås" ved hjelp av tidligere utvikling.

Fama har også utviklet den såkalte Fama-French-modellen, som brukes til å analysere avkastningen på ulike aksjer, basert på ulike egenskaper ved selskapene som har utstedt dem. Den opprinnelige modellen inneholdt tre faktorer: selskapets størrelse, forholdet mellom markedsverdi og bokført verdi av egenkapitalen i tillegg til såkalte fra kapitalverdimodellen, som angir i hvor stor grad bransjen til selskapet varierer i takt med de generelle konjunkturene.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • The Theory of Finance (med Merton Miller). 1972. Holt, Rinehart and Winston. ISBN 0030867320
  • Foundations of Finance: Portfolio Decisions and Securities Prices 1976. New York: Basic Books ISBN 0465024998

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eugene F. Fama, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eugene-Fama, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Eugene F. Fama, Munzinger IBA 00000029732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Eugene F. Fama, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fama-eugene-f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ nobelprize.org, «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2013», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ifk-cfs.de, besøkt 23. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ afajof.org, besøkt 30. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.aei.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Paul Krugman: Scribblers and Madmen (blogg) New York Times, 19. juli 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]