Hopp til innhold

Carl Johan Adlercreutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Johan Adlercreutz
Carl Johan Adlercreutz
Født27. april 1757
Kiala gård i Nyland i Finland
Død21. august 1815 (58 år)
Stockholm
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Generaladjutant (Hæren, 1808–)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1809–1810, 1809–1810)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1812, 1812–1812) Rediger på Wikidata
EktefelleHenriette Amelie, Friherrinna Stackelberg (17921796) (avslutningsårsak: ektefelles død)
FarThomas Adlercreutz[1]
MorHedvig Catharina Bartels[1]
SøskenGustaf Magnus Adlercreutz
BarnFredrik Adlercreutz
Henrietta Adlercreutz[1]
NasjonalitetSverige[2]
GravlagtRiddarholmskyrkan[3]
Medlem avKungliga Krigsvetenskapsakademien (1809–)
UtmerkelserSerafimerordenen
Sverdordenen
VåpenartSvenska armén
Militær gradGeneralmajor (9. mai 1808)
Deltok iDen russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14

Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Adlercreutz' foreldre var kornetten Thomas Adlercreutz og hans hustru Hedvig Katarina Bartels.

Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790).

Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle i slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.

Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.

I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:

hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den

Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.

Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoléon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.

I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Johan Adlercreutz», Svensk biografisk leksikon-ID 5548[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]