Hopp til innhold

Shetlandsponni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shetlandsponni

Shetlandsponnien stammer fra Shetlandsøyene, nordøst for Skottland, der de har eksistert i mer en 2 000 år. Arkeologiske utgravninger på Shetlandsøyene viser at det fantes små ponnier på øyene i bronsealderen, men opprinnelsen til den småvokste shetlandsponnien er både uklar og omdiskutert.

En av teoriene tar utgangspunkt i at hesten opprinnelig kom til Shetlandsøyene fra Norge. Shetlandsponnien er imidlertid en varmblodshest, noe som taler for et mer sørlig opphav enn Skandinavia. Typen er liten og sterk, noe som sammen med varmblodsopphavet taler til fordel for en hest av tundra og/eller fjelltype, som kan ha migrert via is- og landmasser fra det sørlige Europa. En av teoriene inkluderer også kryssing av den opprinnelige ponnien med orientalsk blod. Denne teorien har sammenheng med at det finnes to grunnleggende typer av denne hesten; en med kraftig benbygning og et noe lengre hode, og en med lettere benbygning, høyt båret hale og et finere hode. Disse typene forble mer eller mindre uendret fram til utpå 1600-tallet.

På 1800-tallet ble rasen importert til Skottland og England for å være med i gruvedriften. Til å ha en gjennomsnittshøyde på 100 cm er de overraskende sterke, de kan trekke det dobbelte av sin egen vekt, noe som er mer enn de store trekkhestene klarer. Shetland Pony Stud-Book Society ble etablert i 1890 og hadde som formål å stambokføre raseindivider. Den norske stamboken opprettholdes av Norsk Ponniavlsforening, som registrerer og utsteder hestepass for ponnier i Norge.

På Shetlandsøyene er det et nakent landskap uten trær, men med stein og en tynn jordbunn med stritt gress og lyng. Dette har satt sitt preg på rasen, både i utseende og egenskaper, og gitt en hardfør og lite kresen ponnirase.

Shetlandsponni er en svært allsidig ponni som egner seg like godt til ridning som til kjøring. Ponniene er snille barneponnier som lærer fort og er gode førstehester, likegodt er de flotte kjørehester for voksne.

Rasefakta

[rediger | rediger kilde]
  • De skal ikke være høyere enn 107 cm ved 5-års alder, 105 ved 3-års alder, og avlsmålet er å få de små og edle, ikke dvergaktige.
  • De skal ha et lite hode med bred panne, store øyne og nesebor, med små muler og ører. Halsen skal være vel ansatt og skuldrene godt vinklet og manken markert. Ryggen skal være kort med god dybde og bredde og en god muskelsetning.
  • Beina skal være kraftige med korte piper og godt markerte ledd. Høvene skal være sterke og runde.
  • De skal ha en god, tykk pels om vinteren, og en kort, tynn og blank sommerpels. Hovskjegget skal være tett og rett.
  • De kan ha alle farger, også flekkete.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]