Hopp til innhold

Al-Mansur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Al-Mansur
Fødtnovember 713[1]Rediger på Wikidata
Humeima (Umajjadene)
Død7. okt. 775[2]Rediger på Wikidata
Mekka (Abbasidene)[3]
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, kalif Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbasid caliph (754–775) Rediger på Wikidata
EktefelleUmm Musa bint Mansour al-Hamiriyya
Fatimah bint Muhammad al-Taymi
Hamada bint Issa
Partner(e)Umm Ali Al-Humairiyah
Resana Al-Qahramana
FarMuhammad ibn Ali al-Abbasi
MorSallamah Umm Abdallah
SøskenIbrahim al-Imam
As-Saffāḥ
Al-Abbas bin Muhammad
Yahya ibn Muhammad al-Abbasi
Barn
6 oppføringer
Al-Mahdi
Sulayman ibn Abi Ja'far
Aliyah bint al-Mansur
Salih al-Miskin
Ja'far ibn Abdallah al-Mansur
Ja'far al-Ashgar
GravlagtJannat al-Mu'alla

Dinar fra al-Mansurs regjeringstid

Abū Jaʿfar ʿAbd Allāh ibn Muhammad ibn ʿAlī al-Mansūr (arabisk: ابو جعفر عبدالله ابن محمد المنصور; også kjent under skrivemåten Almanzor, født muligens i august 714 i al-Humaima øst for Jordanelven, død 7. oktober 775 ved Biʾr Maimūn) var den abbasidiske kalifen av islam som regjerte fra 754 til 775. Han grunnla Bagdad i år 762, og innrettet i 768 byen som sin residensby.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Al-Mansur var bror til grunnleggeren av abbasidedynastiet, As-Saffah. Hans far, Muhammad, ble sagt å være oldebarn av Abbas ibn Abd al-Muttalib, som var Mohammads yngste onkel; hans mor Sallama var - ifølge det marokkanske 13o0-talls historieverk Rawd al-Qirtas - en berverkvinne gitt til hans far.[4]

Al-Mansur var en dynamisk hersker som baserte sin makt på islamsk teokratisk ideologi. Han bygde opp offentlig forvaltning og fremmet økonomisk blomstring.

I begynnelsen av sin regjering var han tvunget til å kjempe mot såvel alidiske pretendenter som mot sin egen onkel (farbror). Hans felttog i Armenia, Sicilia og Kappadokia hadde lite fremgangg, men deler av India ble erobret. Spania gikk helt tapt til umayyadene.

Han døde underveis til Mekkahajjreise ved Biʾr Maimūn, etter et fall fra sin hest.[5]

Han ble gravlagt et sted langs veien, i en av hundrevis av graver som ble gravd for å skjule levningene fra umayyadene.

Han ble etterfulgt av sin sønn al-Mahdi.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ al-Kāmil fī al-tārīkh, Ibn al-Athīr (Bayt al-afkār, 2005), side(r) 663[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Q123224476, side(r) 1588[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ World's Great Men of Color vol. II
  5. ^ Vgl. Muth: Der Kalif al-Manṣūr im Anfang seines Kalifats. 1988, s. 199.
  6. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 979.