Samaria, eller Shomron,[a] er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden. Navnet er avledet fra oldtidens by Samaria, en gang hovedstaden i kongedømmet Israel.[1] Navnet samaritan kommer av navnet på regionen. I løpet av seksdagerskrigen i 1967 ble hele Vestbredden erobret av Israel. Jordan avsto sitt krav til området til Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i november 1988. I 1994 ble kontrollen av Områdene 'A' og 'B' overført til de palestinske myndighetene.

Høydene i Samaria, 2011.
Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-årene fvt.

Etymologi

rediger

Navnet Samaria har bibelsk opprinnelse, avledet fra det individuelle navnet (eller kanskje stammenavnet) Shemer, som kong Omri av Israel kjøpte stedet fra, i henhold til Første Kongebok 16:24.[2] Det var det eneste navnet som ble benyttet for dette området fra oldtiden og fram til Jordans erobring av det i 1948. På det tidspunktet opprettet jordanerne begrepet «Vestbredden».[3]

Geografi

rediger

I nord grenser Samaria til Jisreeldalen; i øst av Jordandalen; i vest av Karmelberget (i nord) og den fruktbare sletten Saron (i vest); i sør av fjellene ved Jerusalem. I bibelsk tid ble det sagt at Samaria «nådde fra Middelhavet til Jordandalen»,[4] inkludert Karmelberget og Saronsletten. Fjellene i Samaria er ikke særlig høye og når sjelden over 800 meter. Klimaet er mer gjestmildt enn klimaet lengre sør.

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ hebraisk: שומרון‎, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون‎, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus

Referanser

rediger
  1. ^ Harvard Expedition to Samaria, 1908–1910, Harvard University
  2. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:24[død lenke]
  3. ^ «This Side of the River Jordan; On Language», Forward, Philologos, 22. september 2010.
  4. ^ Nelson's Encyclopædia, London, 1907, v. IX, s. 204

Eksterne lenker

rediger