Saint Kitts og Nevis

land i Karibia

Føderasjonen Saint Kitts og Nevis er en øystat i Karibia. Den består av de to øyene Saint Kitts og Nevis. Befolkningen er 42 696, og hovedstaden er Basseterre. Landet er et konstitusjonelt monarki med kong Charles III som statsoverhode. Til daglig utøves funksjonene som statsoverhode av en generalguvernør, mens den utøvende makt ligger hos en regjering som utgår av parlamentet. Fra 1. februar 2023 er Marcella Liburd generalguvernør, og fra 6. august 2022 er Terrance Drew statsminister i landet. Landet er formelt en føderasjon av de to øyene Saint Kitts og Nevis, der Nevis har indre selvstyre med egen folkevalgt forsamling.

Føderasjonen Saint Kitts og Nevis
Federation of Saint Kitts and Nevis

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Country Above Self

Kart over Føderasjonen Saint Kitts og Nevis

InnbyggernavnSanktkitter, sanktkittisk
Grunnlagt27. februar 1967
HovedstadBasseterre
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 213
269,36 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 209
55 345[1] (2017)
Bef.tetthet205,47 innb./km²
HDI0,777 (2021)
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør
Statsminister
Marcella Liburd
Terrance Drew
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
19. september 1983
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonalsang«O Land of Beauty!»
ISO 3166-kodeKN
Toppnivådomene.kn
Landskode for telefon+1869

Geografi

rediger

Landet består av to store øyer, Saint Kitts og Nevis. Det høyeste punktet er på fjellet Mount Liamuiga som er 1 156 moh.

Øyene er av vulkansk opprinnelse med fjelltopper inne i jungelen. Det bor nesten ingen i de bratte skråningene rundt fjelltoppene, og mesteparten av befolkningen bor nær havet hvor terrenget flates ut. Det finnes en del elver som starter ved fjellene og gir befolkningen nede ved kysten ferskvann. Saint Kitts har også en veldig liten innsjø.

Demografi

rediger

I 2018 var det 55 432 innbyggere i landet. Gjennomsnittlig levealder var 72,4 år. Det har alltid vært mye utvandring fra landet, og befolkningstallet har sunket med 25 % siden 1960 da det var omtrent 51 000 innbyggere.

Den dominerende etniske gruppen i Saint Kitts og Nevis består hovedsakelig av individer med afrikansk opprinnelse. Videre inkluderer befolkningen også en mangfoldig sammensetning av personer med europeisk, blandet, og indisk bakgrunn.

Saint Kitts og Nevis har en befolkningsvekst på 0,5 %.

Utvandring fra Saint Kitts og Nevis til USA:

  • 1986–1990: 3 513
  • 1991–1995: 2 730
  • 1996–2000: 2 101
  • 2001–2005: 1 756

Religion

rediger

Kristendommen er den største religionen, men det finnes også grupperinger av rastafarianere.

Historie

rediger
 
Slaget om Saint Kitts i 1782.

Før den europeiske koloniseringen av øyene hadde Saint Kitts og Nevis i 5000 år vært befolket av innfødte stammer. Øyene ble oppdaget av spanjolene under Christofer Columbus' andre oppdagelsesreise i 1493. I 1538 etablerte franske hugenotter en bosetning på Saint Kitts, men bosetterne ble fort fordrevet av spanske styrker. I 1623 etablerte England en bosetning på Saint Kitts, fulgt av en ny fransk bosetning, og engelskmennene og franskmennene ble enige om å dele øya. I 1626 gikk de franske og engelske bosetterne sammen og massakrerte det innfødte Kalinago-folket.

Nevis ble kolonisert i 1628 av britiske bosettere fra Saint Kitts. Fra der ble Saint Kitts base for britisk og fransk ekspansjon i Karibia. En spansk straffeekspedisjon ble sendt for å støtte de spanske kravene til øyene og denne styrken okkuperte begge øyene og deporterte bosetterne i 1629. Disse vendte imidlertid fort tilbake og reetablerte koloniene sine. I løpet av 1600- og tidlig 1700-tallet kjempet Storbritannia og Frankrike om herredømmet over Saint Kitts, frem til den ble britisk koloni i 1713 som følge av freden i Utrecht.

På tross av at øyene er små i størrelse og kun 2 km fra hverandre, ble de styrt som separate kolonier frem til sent på 1800-tallet da de ble slått sammen til en administrativ enhet sammen med Anguilla. Dette har gjort forholdet mellom de to øyene anspent, og innbyggerne på Nevis beskylder Saint Kitts for å neglisjere øya.

Saint Kitts og Nevis ble sammen med Anguilla en forent stat med eget selvstyre i 1967, men var fremdeles en britisk koloni. Anguillanerne gjorde opprør og ble skilt fra de andre øyene i 1971. Saint Kitts og Nevis ble selvstendige i 1983 og er den yngste suverene staten i Amerika.

I 1998 ble det gjennomført et valg på Nevis hvor det skulle bestemmes om Nevis skulle bli en egen stat og dermed skilt fra Saint Kitts, men det ble ikke oppnådd to tredjedels flertall som var nødvendig for at løsrivelsen skulle bli et faktum.

Politikk

rediger

Saint Kitts og Nevis er et selvstendig samvelderike og har kong Charles III som sitt statsoverhode. Monarkens representant i landet er generalguvernøren som handler etter råd fra statsministeren og kabinettet. Statsministeren er lederen av det største partiet i Huset og kabinettet tar seg av statens anliggender.

Landet har en nasjonalforsamling med ett kammer, som blir kalt National Assembly. Det består av 14 medlemmer hvor elleve av dem er folkevalgte. Tre av de elleve er fra Nevis mens resten er fra Saint Kitts. De resterende tre som ikke er folkevalgte, men blir utnevnt av generalguvernøren, kalles senatorer. To av senatorene er utnevnt etter råd fra statsministeren, mens den tredje er utnevnt etter råd fra lederen av opposisjonen. Ulikt fra andre land så utgjør ikke senatorene et separat overhus eller senat, men sitter i National Assembly sammen med de folkevalgte representantene. Alle representanter blir valgt inn for en fem års periode. Statsministeren og kabinettet har ansvar ovenfor parlamentet.

Landet kalles formelt en føderasjon av to øyer, Saint Kitts og Nevis. Nevis har selvstyre med en egen folkevalgt forsamling og administrasjon. Tilsvarende institusjoner finnes ikke for Saint Kitts.

Saint Kitts og Nevis er medlem i CARICOM, Det karibiske fellesskapet og Organisasjonen for østkaribiske stater.

Se også: Liste over Nasjonalforsamlingens presidenter

Administrativ inndeling

rediger
 
Saint Kitts og Nevis' parishes.

Føderasjonen Saint Kitts og Nevis består av 14 parishes (distrikter): ni av dem på Saint Kitts og fem av dem på Nevis.

  1. Christ Church Nichola Town (Saint Kitts)
  2. Saint Anne Sandy Point (Saint Kitts)
  3. Saint George Basseterre (Saint Kitts)
  4. Saint George Gingerland (Nevis)
  5. Saint James Windward (Nevis)
  6. Saint John Capisterre (Saint Kitts)
  7. Saint John Figtree (Nevis)
  8. Saint Mary Cayon (Saint Kitts)
  9. Saint Paul Capisterre (Saint Kitts)
  10. Saint Paul Charlestown (Nevis)
  11. Saint Peter Basseterre (Saint Kitts)
  12. Saint Thomas Lowland (Nevis)
  13. Saint Thomas Middle Island (Saint Kitts)
  14. Trinity Palmetto Point (Saint Kitts)

Forsvars- og utenrikspolitikk

rediger

Landets forsvarsstyrke, Saint Kitts and Nevis Defence Force, har en historie som går tilbake til 1896. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[2]

Saint Kitts and Nevis Defence Force består av en infanterikompani og en støttetropp, samt kystvakt. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 375 personer (2010).[3]

Saint Kitts og Nevis deltar i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[4]

Menneskerettigheter

rediger

Saint Kitts og Nevis har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[5]

Økonomi

rediger

Saint Kitts og Nevis' økonomi er dominert av turisme, jordbruk og lett industri. Sukker var hjørnesteinsnæringen fra 1640-årene og fremover, men økende produksjonskostnader, lav sukkerpris og myndighetenes innsats for å senke den økonomiske avhengigheten av sukker har ledet til et økt mangfold innen jordbruksnæringen. I 2005 ble det statlig eide sukkerselskapet lagt ned da det hadde gått med tap i lengre tid og representerte en stor utgiftspost for landet. Tidligere sukkerplantasjer dominerer fremdeles landskapet på Saint Kitts, men mange av sukkerrøråkrene har blitt fjernet for å gi rom til landutviklere.

Turisme er den næringen som bringer landet mest utenlandsk valuta. I 2009 mottok landet 587 479 turister mot 379 473 i 2007. I takt med turismen har også etterspørselen etter tomter vokst. Landet har også utviklet en tekstilindustri og har en av de største elektronikkindustriene i Karibia.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,49 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 4,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 2,4 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 8,74 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet
Handelsbalanse - 0,101 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse - 0,107 mrd US$ 2005, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp
BNP per innb 8 724 US$ 2005, UN Statistics

Kultur

rediger

Landet er kjent for sine mange musikalske feiringer inkludert Karneval (17. desember til 3. januar på Saint Kitts. Den siste uka i juni blir Saint Kitts musikkfestival holdt, og på Nevis blir det holdt den ukelange festivalen Culturama fra slutten av juli til begynnelsen av august. I tillegg til disse finnes det andre festivaler på øya Saint Kitts. Det er vanlig at festivalene inneholder parader, street dance og jazz, salsa, soca, calypso og steel-drum musikk.

Oppføring på UNESCOs liste

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Brimstone Hill Fortress nasjonalpark

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.
  3. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.
  4. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.
  5. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Eksterne lenker

rediger