John Rawls
John Rawls (fødd 21. februar 1921, død 24. november 2002) var ein amerikansk filosof. Han er mest kjent for hovudverket sitt Ein teori om rettferd (originaltittel: A Theory of Justice) frå 1971, der han kom med eit kontraktteoretisk alternativ til utilitarismen. Dette verket revolusjonerte den politiske filosofien i USA, og sette i gang ein debatt mellom kommunitaristar og liberalistar. Debatten handla om kvar sterkt fellesskapsband som må til for at eit demokrati skal fungera.
Rawls ynskja å skapa prosedyrar som skulle hjelpa menneske å løysa konfliktar. Sentralt for samarbeid mellom menneske er sosiale institusjonar, som er basisstrukturen i samfunnet. Rawls var inspirert av dei kontraktsteoretiske tenkjarane, Hobbes, Locke og Kant. Rawls moderniserte den kontraktsteoretiske argumentasjonen og delte han inn i tre delar:
- opphavleg posisjon
- rettferdsprinsipp
- reflektiv likevekt.
Den fyrste delen, den opphavlege posisjonen, er eit tankeeksperiment som skal førestilla eit samfunn utan ein stat, der representantar frå samfunnet skal verta samde om ein samfunnskontrakt.
Representantane har «slør av vankunne» (veil of ignorance) når dei lagar kontrakten, dette for å unngå . Bak dette sløret skal vi velja rettferdsprinsipp for basisinstitusjonane i samfunnet. I denne posisjonen er vi uvitande om vår eigen sosiale status, religion, hudfarge, inntekt og vidare. Vi veit ikkje noko om oss sjølv, og vil derfor velja på ein slik måte at vi ikkje vil hamna i fattigdom. Den einaste informasjon vi skal ha bak uvitenhetssløret, er grunnleggande informasjon om menneske og samfunn. Utan denne informasjonen, er vi ikkje i stand til å gjera val i det heile.
Rawls skildrar to grunnleggjande prinsipp: Fridomsprinsippet, der «kvar person skal ha den same retten til det mest omfattande systemet av grunnleggjande fridomar som er i samsvar med eit tilsvarande system av fridomar for alle». Forskjellsprinsippet, der «sosiale og økonomiske forskjellar skal oppfylla to vilkår: Dei skal både knytast til stillingar og posisjonar som er tilgjengeleg for alle under høve som sikrar rimeleg sjanselikskap, og dei skal vera til størst mogleg gagn for dei dårlegaste stilte medlemane i samfunnet».
Fridomsprinsippet er alltid ein prioritet, dette må vera oppfylt før forskjellsprinsippet, meinte Rawls. Dette gjeld alltid, men med eitt unntak; viss dei dårlegast stilte i samfunnet lid så stor nød at dei ikkje kan gjera seg notne av fridomsprinsippet. I tillegg må fyrste del av forskjellsprinsippet oppfyllast før andre del.
I ein reflektiv likevekt er det samsvar mellom rettferdsprinsippa og dei moralske intuisjonane våre. Reflektiv likevekt kan, saman med rettferdsprinsippa og den opphavlege posisjonen, vera hjelpemiddel som vi kan nytta oss av for å skapa samanheng mellom våre eigne motstridande oppfatningar.
Rawls rettleidde den norske filosofen Andreas Føllesdal til doktorgraden sin.[1]
Litteratur
- Publikasjonar av John Rawls i BIBSYS
- Norsk
- Rettferd som rimelighet : ein reformulering innleiing ved Andreas Føllesdal, omsett av Kai Swensen (Originaltittel Justice as fairness) Basert på ein forelesningsrekke ved Harvard, 1980-1989 Pax 2003 ISBN 8253024320
- Engelsk
- A Theory of Justice. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press of Harvard University Press, 1971
- Political Liberalism. New York: Columbia University Press, 1993
- The Law of Peoples. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999
- Collected Papers. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999
- Lectures on the History of Moral Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2000
- Justice as Fairness: A Restatement. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press, 2001
- Lectures on the History of Political Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2007
Kjelder
Bakgrunnsstoff
- Føllesdal, Andreas: «Når likeverd utfordrar forskjellen – John Rawls 80 år», Aftenposten, 21. februar 2007